Undersøkelser har vist at offentlige oppdragsgivere ikke legger nok vekt på miljø ved sine anskaffelser. Det har også vært et problem at miljøkrav som stilles ofte er uklare og vanskelige å evaluere. Fra forskriftsgivers side har det vært et ønske at offentlige oppdragsgivere skal foreta sine anskaffelser på en slik måte at dette bidrar til et bedre miljø og at klimavennlige løsninger blir fremmet der det er relevant.
Dette er bakgrunnen for at det er innført en ny bestemmelse i anskaffelseforskriften § 7-9. Bestemmelsen lyder:
Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det som hovedregel vektes minimum 30 prosent.
Bestemmelsen må sees i sammenheng med anskaffelseloven § 5 som fastsetter at oppdragsgiver skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Denne bestemmelsen innebærer at oppdragsgiver må gjennomgå sin anskaffelsespraksis og få en oversikt over hvor de største miljøbelastningene er og hvordan de mest hensiktsmessig kan reduseres.
Oppdragsgiver er videre forpliktet til i henhold til § 7-9 ved den enkelte anskaffelse å vurdere hvorvidt det er relevant å stille miljøkrav og benytte miljøkriterier. Bestemmelsen gir imidlertid oppdragsgiver stor frihet ift. hvordan miljøhensyn skal ivaretas ved gjennomføringen av anskaffelsen. Miljø kan komme inn som kvalifikasjonskrav, krav i kravspesifikasjonen (enten som minimumskrav eller ønskede krav), tildelingskriterier og kontraktskrav.
Dersom miljø skal benyttes som tildelingskriterium, angis det i bestemmelsen at miljøkriteriet bør telle minst 30 prosent. Begrunnelse for at tildelingskriteriet bør minimum telle 30% av tildelingskriteriene, er at det er ønskelig å gi et tydelig signal til leverandørene om at miljø er viktig og fra forskriftsgivers side har det også vært fremhevet at vekten bør settes såpass høyt for å gi en ønsket miljøeffekt. Dersom miljøkriteriet vektes lavere, vil dets betydning for utfallet i konkurransen fort kunne bli liten og oppdragsgiver kan i verste fall ende opp med en ytelse der miljø ikke er hensyntatt i det hele. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om en retningslinje om å vektlegge miljø med hele 30% er godt nok utredet/begrunnet.
Det er også grunn til å påpeke at dette ikke er noen absolutt grense og dersom oppdragsgiver for eksempel mener det er i samsvar med formålet i anskaffelseloven § 1 om effektive anskaffelser å vekte miljøkriteriet lavere, stenger ikke forskriften for dette.
Miljø kan være vanskelig å hensynta ved anskaffelser og en forskriftsbestemmelse som den i anskaffelseforskriften § 7-9, krever at forskriftsgiver/Difi følger opp med gode veiledninger om hvordan oppdragsgivere skal kunne inkludere miljøhensyn på en god og effektiv måte.