Nyheter
Informasjon
Tilbydere med tilknytning til hverandre – undersøkelsesplikt og avvisningsplikt

Tilbydere med tilknytning til hverandre – undersøkelsesplikt og avvisningsplikt

23. august 2018 | Marianne H. Dragsten, advokat og partner i Synch Advokatfirma AS

EU-domstolens dom av 17. mai 2018, C-531/16, presiserer tolkningen av de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, hva gjelder leverandørers selvstendige opplysningsplikt om innbyrdes tilknytning og oppdragsgivers undersøkelsesplikt av slik tilknytning. Domstolen legger også til grunn at oppdragsgiver har plikt til å avvise leverandører dersom det påvises at det er inngitt tilbud i konkurransen som ikke er selvstendige og uavhengig av hverandre.

Saken omhandler en offentlig anbudskonkurranse om avfallshåndtering i regionen Šiauliai i Litauen. Fire leverandører innga tilbud – Specializuotas transportas UAB (Leverandør A), Ekonovus UAB, Specialus autotransportas UAB (Leverandør B) og en sammenslutning av økonomiske aktører dannet av VSA Vilnius og Švarinta UAB (Leverandør C).

Leverandør A og Leverandør B er begge datterselskaper av Ecoservice UAB, og således søsterselskaper. Morselskapet, Ecoservice UAB, eier henholdsvis 100 % og 98,12 % av aksjene i de to søsterselskapene, og søsterselskapenes ledelsesorganer er sammensatt av de samme fysiske personene.

På kunngjøringstidspunktet forelå det ikke en uttrykkelig forpliktelse i anskaffelsesregelverket som påla leverandører til å opplyse om sin tilknytning til andre leverandører som deltar i konkurransen. En slik forpliktelse fulgte heller ikke av konkurransedokumentene, ei heller var oppdragsgiver forpliktet etter anskaffelsesregelverket til å vurdere eller ta hensyn til en slik tilknytning på kunngjøringstidspunktet. Dette er en sammenlignbar situasjon med anskaffelser gjennomført etter norsk rett.

Etter at Leverandør A hadde blitt avvist, ble Leverandør B tildelt kontrakten. Tildelingen ble påklaget av Leverandør C under henvisning til at den innbyrdes tilknytning mellom Leverandør A og Leverandør B utgjorde brudd på prinsippene om likebehandling og etterprøvbarhet. Leverandør C mente at Leverandør B skulle avvises på bakgrunn av dette.

Da saken nådde Høyesterett i Litauen, besluttet retten å forelegge en rekke prejudisielle spørsmål for EU-domstolen før den skulle fatte sin beslutning i saken. Spørsmålene knyttet seg til fortolkningen av artikkel 2 i direktiv 2004/18/EF om de grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser, herunder om det skulle påhvile leverandørene en selvstendig opplysningsplikt om tilknytningen dem imellom, eller om sådan forpliktelse skulle påhvile oppdragsgiver i form av en undersøkelsesplikt.

EU-domstolen kom frem til at, i mangel på en spesifikk forpliktelse i konkurransedokumentene eller i anskaffelsesregelverket, så kan det i de grunnleggende prinsippene ikkehjemles en plikt for leverandørersom inngir tilbud i samme konkurranse til uoppfordret å opplyse om sin innbyrdes tilknytning.

EU-domstolen mente derimot at oppdragsgiver hadde en undersøkelsesplikt, jf. de grunnleggende prinsippene som i norsk rett er fastsatt i anskaffelsesloven § 4. Dersom oppdragsgiver er i besittelse av opplysninger som er egnet til å skape tvil vedrørende tilbudenes selvstendighet og uavhengighet, er oppdragsgiver dermed forpliktet til å anmode leverandørene om ytterligere opplysninger for å kunne etterprøve dette. Dersom etterprøvingen viser at tilbudene ikke er selvstendige og uavhengige, kan kontrakt ikke tildeles de leverandørene som har inngitt slike tilbud.

EU-domstolen fastslår dermed i C-531/16 at oppdragsgiver har en avvisningsplikt i tilfeller hvor den finner at tilbud i samme konkurranse ikke kan anses som selvstendige og uavhengige.